Las extraño



Bajando fabrica del té

For noen måneder siden så fortalte jeg at jeg skulle reise i desember, men jeg ville ikke si hvor. Nå er jeg framme dit jeg skulle, og jeg skal fortelle dere at jeg kunne ikke ha vært gladere! Reisen min ble på ca 52 timer! kanskje mer også, jeg er ikke helt sikker. Jeg dro på mandag ca midt på dagen og jeg kom fram på onsdags kveld. Jeg var nærmest død etter den lange reisen. Ikke tro jeg reist alene, jeg reiste med vennina mi Ingrid så reisen ble ikke så ille. Men nå lurer dere sikkert på hvor jeg dro? Noen har sikkert en liten anelse, andre ikke. Jeg dro altså til mitt andre hjem, Argentina! Alt var en stor overraskelse, bare vertsfaren min og to venninner som viste at jeg skulle komme! Jeg elsker å lage overraskelser, så dette var bare helt topp. Det så ut som om v-mor hadde sett et spøkelse når hun så meg! Latterkrampe! De fleste skjønner ingenting nå de ser meg, alle ser ut som om de er i sjokk. Nå har jeg møtt nesten alle vennene mine her, mangler noen få igjen. De som jeg enda ikke har fått hilst på begynner selvfølgelig å få en liten anelse om at jeg er her, det er en liten by og ryktene sprer seg fort. Men i kveld får jeg møtt absolutt alle, for i kveld skal jeg være med på la recepción. Altså en skoleavsluttnings-fest. Det er en formell fest der hver student blir presentert en etter en. Jeg gleder meg veldig til å delta på dette! 

Det komme nokk en oppdatering om en stund med litt bilder og slikt, så bare gled dere.

Besos 

Diez cosas que extraño de Argentina

Ti ting jeg savner:

1. Asado, chipitas y empenadas


Som alle vet er Argentina et kjøtt-land. Jeg får vann i munnen bare av å se på bilder av asado, finnes ikke bedre kjøtt! Chipitas og Empenadas savner jeg utrolig mye og! Gleder meg til jeg skal tilbake, noe av det første jeg skal gjøre da er å dra på "the good chipa-place". nammm!

2. Mate/terere


Jeg tok med yerba hjem slik at jeg kunne drikke mate og terere her og, men det er ikke helt det samme uten vennene mine...

3. Grido


SYKT GOD IS! Man blir jo bare gal av å tenke på det.. Dulce de leche con brownie, flan, maracuya y limon <3

4. El idioma

Her har jeg selvfølgelig ikke bilde, men jeg savner veldig å høre og prate spansk 24/7, spesielt argentinsk spansk! Heldigvis så skyper jeg ofte med venner og familie i Argentina.

5. El tiempo


HALLOOOO! Sol, sommer, shorts og bikini nesten hele året! 

6. La siesta


Siesta kan jeg ikke leve uten, ikke her i Norge heller. Jeg kunne sovne når som helst og hvor som helst! Spesielt når vi kjørte. Kan ikke tro at jeg publiserer disse bildene, sykt kleint. haha. Siesta en mi corazon! <3

7. Boliche/cumbia


Man har ikke vært på fest før man har vært på en ekte boliche! Bedre fester finnes ikke!

8. La tierra roja 


Dette er kanskje litt spesielt, men jeg savner den røde sanden. Begynnelsen syntes jeg at det var litt irriterende pga at alt ble møkkete og rødt, men den røde sanden setter seg liksom lunder huda på deg. Helt merkelig.

9. Mis amigos 










HAHA! Sykt mange bilder, men jeg er så redd for å glemme noen! Vennene mine i Argentina og AFS er så utrolig viktige for meg, trur aldri jeg har hatt så mange venner som har betydd så utrolig mye for meg(ikke misforstå meg, har mange gode venner i Norge også), de har gjort meg til en så mer åpen og "gal" person!

Los quiero muchisimoo! 

10. Mi familia


Disse tre hjalp meg så mye i løpet av året. Først så tok de meg inn i familien når jeg hadde det tøft, så tok de meg med til Brasil og andre plasser i Misiones. De tok meg med til legen når jeg følte meg dårlig og kjøpte medisiner til meg. De tok så godt vare på meg og jeg sitter igjen med et tonn av gode minner! Kunne ikke fått en bedre familie enn disse! <3 <3 <3 

Livet etter et eventyr

I dag er det 436 dager siden jeg forlot Norge, 433 dager siden jeg ankom Montecarlo, 324 dager siden jeg byttet familie, 109 dager siden jeg forlot Montecarlo, 107 dager siden jeg kom tilbake til Norge. De siste 433 dagene har gått med storm. Det er over et år siden evnetyret mitt startet, 109 dager siden det tok slutt. Jeg har aldri vært så følelsesmessig ustabil som jeg har vært etter jeg kom hjem. Jeg har gått fra å være helt opp y sky til å være i helvete. Det er dager der jeg smiler, dager der jeg helst har lyst til å rasere alt rundt meg og løpe så langt vekk jeg bare kan. Alle reagerer forskjellig på hvordan det er å komme hjem, det har jeg iallefall sett ut ifra hvordan jeg og de andre som kom hjem har reagert. Noen er glade for å være hjemme, andre sier de er ferdig med utveksling, noen har perioder der alt er bra eller at alt er dårlig. Mitt tilfelle er at jeg helst vil rømme fra Norge og flytte tilbake til Montecarlo. Alle smilene, klemmene, spøkene, festene, maten, vennene mine, familien min, kjæresten min, skolen, gatene, luktene, lydene, varmen, gleden, den røde jorden, språket, ja... til og med insektene er på listen over ting jeg savner. Jeg har gjort mange bekymret etter jeg kom hjem, jeg har vært ulykklig. Folk sier de forstår meg, at jeg må skjerpe meg, at Norge er livet mitt nå. Jeg kan ikke si meg enig. Noen forstår meg, de som reagerer på samme måte som meg (heldigvis er det ei til her som har det som meg). Folk kan ikke bare be meg om å bli glad, det er ikke så enkelt. Ikke forstå meg feil, selvfølgelig er det stunder der ting er bra, der jeg kan si at jeg er glad, kanskje ikke like ofte, men det er noe. Ting har blitt bedre i det siste. Jeg har begynt å tilpasse meg livet her igjen, jeg prøver å forholde meg til Norge og alt og alle her, men det er ikke en lett sak. Jeg fikk tilbud om å få snakke med noen "profesjonelle", jeg takket nei. For meg holder det å prate med venner. 
Heldigvis  så blir alt bedre med tiden. Jeg vil gjerne si unskyld til alle jeg har gjort det vanskelig for etter jeg kom hjem. Prøv å forstå.




Etter jeg kom tilbake har jeg begynt  på skolen, fått meg jobb og jeg har begynt å danse igjen. Dansing er definetivt ukas store høydepunkt. Vi har allerede hatt en forestilling, nå begynner vi å øve til årets Nøtteknekker. Dansinga går overraskende bra i forhold til at jeg ikke danset på over et år. Noen utfordringer er det jo, f. eks. tåspiss... hehe. Skolen vet jeg ikke hvordan det går, alt er veldig vanskelig. Jeg har store problemer med å konsentrere meg på skolen og med lekser. Karakterene ligger ca midt på treet. Skolelei er jeg også. Med venner går det helt greit, jeg henger ikke så mye med alle jeg var med før Argentiina. I løpet av året så har en del folk endret seg og det resulterer med at folk ikke er så gode venner lengre. Jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Jobben går greit, kjekt å tjene litt penger. Jeg har allerede brukt hele første lønning på en reise som jeg skal ta til jul, men hvor reisen går er en hemmelighet. Jeg gleder meg som en liten unge på julaften. Dette blir andre julen på rad at jeg ikke er hjemme med familien, men etter dette året så virker ikke julen så viktig lengre. 




Jeg har også vært en del med andre AFS'ere, til og med på høstsemenaret til AFS! Noe av det beste jeg vet om AFS er at de har et så bra fellesskap. Alle er venner, vi gjør mange kleine leker, prater om alt mellom himmel og jord og legger ut om alt til vilt fremmede. Dette elsker jeg med AFS. Nå er jeg frivillig og jeg sitter i styret til AFS Kristiansund, so vi har nå ansvaret for 3 utvekslingsstudenter som er her. To fra tyskland og ei fra Sveits. Jeg er imponert over hvor fort de lærer norsk. Helt utrolig, spesielt hun fra Sveits!




Ja, det var en liten oppdatering på livet mitt de siste månedene. 

Takk for meg! 

Bienvenido a Noruega!

Beklager for at jeg ikke skrev de siste ukene/månedene... Det har vært så mye mer som har vært prioritert de siste ukene, bloggen har vært nederst på prioriteringslista mi. De siste ukene har vært helt fantastisk, men også veldig trist. Den siste uka mi i Argentina gråt jeg nesten hver eneste dag, noe som var grusomt. Men som et resultat av det så gråt jeg ikke når jeg dro fra alle. Har ikke grått så mye etter jeg kom hjem heller, kanskje bare litt den første dagen hjem og på flyet fra London til Oslo. Jeg har også funnet ut at jeg ikke takler stillhet så godt nå, jeg må ha noe lyd hvis ikke så trur jeg at jeg kommer til å bryte sammen i tårer. En dag så kommer det sikkert. Jeg savner alle så utrolig mye, spesielt familien min, de andre AFS'erne, vennene mine og kjæresten min. Det er ikke lett å komme hjem, helst så vil jeg bare dra tilbake igjen, men selvfølgelig så er det godt å komme hjem igjen også. Jeg har savnet folk utrolig mye! Enda så har jeg ikke møtt så mange, jeg har nesten bare vært med familien min de siste dagene, så nå håper jeg at noen ønsker å møte meg så jeg kan få noe ut av dagene mine :)

Men ja, utvekslingsåret mitt er over så dermed slutter jeg også å skrive på bloggen, dette blir mitt siste innlegg. Takk for at du har fulgt meg dette året! 

Capas que nos vemos un día! Chau a todos!

-Sigrid!

No me siento bien

(lokal tid: 02:27)

OMG, det er juni!!! Jeg kan ikke tro at det allerede er juni og at jeg snart skal hjem! Tiden flyver avgårde, jeg klarer ikke å henge med. Det føles ut som en uke siden bursdagen min som var for over en måned siden. To måneder siden jeg var i Brasil, litt over tre siden de nye studentene kom og skolen startet igjen, fire siden jeg var i Cordoba og besøkte Ingrid. Tiden flyver av gårde og jeg henger ikke med.

Akkurat i dette øyeblikk så har vertsbror nesten hele klassen på bursdagsbesøk, de sitter på stua, ser på en film med volum på full guffe og roper til hverandre, imens dette skjer så sitter jeg på naborommet(mitt rom) i pysjmas, under dyna og med verdens verste hodepine og vond hals. Jeg har vært en smule syk siden tirsdag, dro hjem fra skolen pga ekstrem hodepine. Hodepinen hr jeg fremdeles, nesten 5 dager etter, i tillegg til dette så har jeg også fått kjempevondt i halsen og opphovne mandler. Hvis jeg ikke blir bedre snart så drar jeg til legen. Selv om jeg er en smule syk så er jeg fremdeles ut med venner (vertsmor vil helst at jeg skal være litt sosial), onsdag var jeg i bursdag til ei venninne, torsdag dro jeg på badminton og i går var jeg i en annen bursdag. Kan ikke si at jeg fungerte helt topp. Jeg kan ikke anbefale å synge karaoke med hodepine, det ender bare opp med å bli så ille at du helst vil legge deg ned og bare forsvinne. 

Men selv om mine små plager så er jeg sosial og fungerer ganske så bra! Håper på å møte noen venner i morgen, kanskje jeg tar meg en tur på boliche hvis hodet ikke er helt ødelagt. Det er klassen min som arrangerer boliche denne helgen, så jeg har virkelig lyst til å dra! Neste skoleuke skal jeg være på den offentlige skolen, jeg gleder meg veldig mye! Det blir artig å se forskjellen på den private og offentlige skolen her i Argenina! Det har også gått opp for meg hvor få uker jeg har igjen på skolen. Jeg har skole helt til 12. juli, det er 6 uker til, jeg skal være én uke på den offentige skolen, så da betyr det at jeg har bare 5 uker igjen på skolen min her i Argentina! Dette er rart å tenke på folkens!! 

Nå skal jeg legge meg og håpe på å være bedre når jeg våkner. 

Buenas noches! Chau!

 

Mayo! -lluvia, frio y mas lluvia.

Det har sånn egentlig ikke vært noe spesielt som har skjedd den siste tiden, derfor jeg ikke har skrevet på bloggen(+et veldig stort latmansliv). De siste ukene har temperaturen sunket og det har regnet noe ekstremt til dager. Folk har gått med paraplyer overalt, og når det regner så bruker de fleste å ikke dra på skolen(uten om min skole, der drar alle uansett vær).

I begynnelsen av måneden dro jeg og Dana for å kjøpe pizza, vi dro til en pizzeria nær huset hennes. I det vi gikk inn begynte det å pøsregne(pøsregnet her er det samme som at hele atlanterhavet detter ned fra himmelen i løpet av 5 min og slik fortsetter det i flere timer). Heldigvis for oss så var de på pizzeriaen så snille og lånte oss en halvt ødelagt paraply, men den hjalp litt alikevel. 

Dagen etter var det Día de Montecarlo. "Bursdagen" til Montecarlo. Vi fikk beskjed av AFS at vi måtte møte opp på den offentlige skolen for å gå i en bitteliten parade elns, men etter å ha vært der en time uten noen andre frivillige enn vertsfamilien min så fikk vi beskjed av lederen om at paraden var avlyst og vi ikke trengte å dra dit alikevel. Dette viste tydeligvis alle i AFS utenom oss studentene og vertsfamilien min. Etter litt syting og klaging fra vår side dro vi hjem. Jeg dr tilbake til skolen på kvelden for å se en venn danse Folklore. Ble positivt overrasket over hvor flink han var. 

Her er et bilde av noen yngre danse en tradisjonell dans fra Paraguay(Montecarlo har mye kultur fra Paraguay). Du kan se på bildet at de to jentene i midten danser med en vinflaske på hodet. 

Uken etter dette hadde vi i AFS mange presentasjoner av landene været på forskjellige skoler. Vi dro til den offentlige skolen to ganger, en gang på min skole og to andre skoler. Den uken var jeg veldig mye med de andre fra AFS. Det var det eneste jeg gjorde på hele uken, presentasjoner og AFS. 

Heldigvis ble det boliche med gode venner på lørdagen. Kom akkurat på noe, jeg dro også til Posadas(hovedstaden i Misiones) på lørdagen.

Uken etter var utrolig kjedelig og skuffende, var en av den kjedeligste og værste uken på LENGE. 

Så kom 17. mai! Den ble kanskje ikke så bra feiret, men den ble tilbringt med gode venner. OG ei jente fra Norge som bodde i Montecarlo for 2 år siden(trur jeg) kom! Hadde gledet meg mye til hun skulle komme! Godt å prate NORSK! På 17. mai kom Dana og Lizzie på besøk, vi laget mac & cheese(fra usa) og taco! Jeg hadde endelig fått pakken min fra Norge med mye taco og godteri. Uheligvis så har de i posten opnet pakken min og spist nesten alt godteriet, var 10 små ting i smågodt-posen min...


Mandagen etter dro jeg med Helene(fra Norge) for å besøke den gamle vertsfamilien hennes. Der laget vi Chipa so'o, som da er chipas med kjøttfyll. 

Så var det enda et foredrag, som da ble den beste så langt. De på skolen hadde laget plakater til oss og vi fikk frokost. Det ble en koselig dag. 

Onsdag dro jeg og Lizzie hjem til vær danseglade venn Denis for å drikke terere, Martin var også der. Vi var ganske så redd ofr at det skulle bli veldig kleint, men det var overraskende artig!


Etter å ha drukket terere med Denis, Lizzie og Martin så dro vi hjem til Mandi med hele AFS-gjengen for å spise empenadas og for å feire at Helene var på besøk.

Jeg har egentlig litt mer og fortelle om, men har ikke lagt inn bildene på dataen og orker ikke å gjøre det nå. Da får vi bare håpe på at jeg legger de inn snart og skriver igjen om noen få dager. 

-Chau, besos!

Somos amigos?

Jeg har tenkt mye på noe i det siste, hvem er vennene mine? Dette er altid et viktig tema under et utvekslingsår, hvem er mine ekte venner her? Jeg har aldri kommet 100% overens med de i klassen min, jeg har en del venner der, men jeg møter de nærmest aldri etter skolen. De alle er opptatte av sitt. Alikevel så var det mange som ble skuffet når jeg ikke inviterte dem til mitt lille bursdagsselskap som skulle bare bestå av noen få nære og litt spesielle/rare venner. Noen oppfører seg ganske tåpelig og prater så vidt til meg nå. Jeg skjønner ikke hvorfor, de har aldri invitert meg til noe. Vennene mine er altså ikke fra klassen min(utenom 2-4 personer), de fleste går på Escuela Normal(offentlig skole) og Madre Michell (kristen skole). Jeg har prøvd å forstå hvordan jeg har blitt så god venn med dem, jeg møter dem ikke hver eneste dag som jeg gjør med de i klassen min. Jeg har funnet ut at det er de som er mest intresserte, de som bryr seg, de som ikke er overlegne "rikmansdøtre" og de som er mest argentinske. De gjør argentinske ting, de har argentins humor, de er ikke opptatt av å se best ut 24/7, de er ikke som de i klassen min. 

Jeg er med i to helt forskjellige vennegrupper. Når jeg sier forskjellig så mener jeg virklelig forskjellig. Den ene gruppen består av de "argentinske". De hører på cumbia, drar på boliche, går på escuela normal, har artige spøker, artig humor og prater på verdens mest komiske måte. De er som en stor familie. Den andre gruppen består for det meste av 15-16 åringer, de elsker Lady Gaga, Adele, Christina Aguilera, Madonna osv. De er intressert i musikk, filmer og bøker, altså de oppfører seg ikke som noen typpiske argentinere. Begge de to gruppene er helt spesielle og fantastiske, jeg er så taknemmelig for at de har tatt meg inn i deres gjeng. Disse meneskene er mine venner, det er de som er der for meg når jeg trenger noen, de som maser på meg og fyller opp tiden min, de som blir sure hvis jeg ikke møter dem på en stund, de som kjenner meg og den ekstremt gale humoren min, det er de jeg kan kalle mine ekte venner. 

Jeg har også oppdaget at jeg har for det meste guttevenner her, noe som er helt ulikt i Norge. Gutter er så mye enklere å ha med å gjøre, de er nysgjerrige og enkle å prate med. Jentene kan være ganske vanskelig og man må virkelig jobbe hardt for å bli venn med dem, de blir mye fortere lei enn guttene. Alltid når jeg sier at jeg skal møte noen så er det guttene som blir nevnt, ikke jentene. Gian, Chochi, Facu, Axel, Carlos, Martin og andre gutter. Jeg chatter alltid med gutter på facebook, nesten aldri jenter. Her er det ikke bare gutter som prøver å sjekke meg opp (blond og blå øyne), men gutter som jeg kjenner, gutter som er venner av venner og kjæreste. Jentene hører jeg bare fra hvis det er noe viktig.

Jeg tror vertsmor er en smule oppgitt av meg på grunn av dette. Hun sier alltid at jeg må invitere noen venninner over, og så remser hun opp noen jenter fra klassen min. Jeg forteller at jeg ikke har lyst siden jeg føler meg en smule ukomfertabel med dem, har aldri noe å prate om. Vertsmor ble veldig glad da når jeg inviterte ei ny jente fra flassen som jeg har begynt å komme i god kontakt med. Hun ble så glad at hun faktisk fortalte meg det. Haha.

Ikke ta meg feil, jeg har jentevenner også, bare flest nære guttevenner.



 

18 años YAA!

I går fylte jeg endelig 18 år, det er rart å tenke på at jeg teknisksett er voksen nå for jeg føler meg ikke som en. Det har vert en veldig annerledes og super bursdag, en dag jeg aldri kommer til å glemme!

Jeg startet dagen med å dra på skolen, selvfølgelig. Der fikk jeg gratulasjoner av alle, jeg måtte også gå opp til rektoren etter de hadde heist opp flaggene for at han kunne si gratuerer med dagen forran alle på skolen, takk for at jeg går på en liten skole! Vi gjorde ikke mye i timene, tiden ble for det meste brukt til å prate. I friminuttene måtte klassen mi lage pizza for å selge til de andre på skolen, jeg tok en del av dette og det var ganske artig. På slutten av dagen tok de med to pizza og brus til klasserommet for å feire bursdagen min, de sang også bursdagssangen.

Jeg hadde nesten hele dagen planlagt, Dana skulle komme over rett etter skolen, vi skulle lage muffins, jeg skulle prate med mamma på skype, så skulle chochi(som også hadde bursdag) komme og vi skulle prate med Prim, deretter skulle Lizzie komme og hjelpe med siste finish av muffins-baking, venner skulle komme kl 5, familie klokken 8. Alt var planlagt til punkt og prikke, men det var en hendelse som gjorde at alt ble forsjøvet. Denne hendelsen inneholdt en ekkel blanding av egg, mel og noe annet. En liten overraskelse av familien. Jeg lar bildene si sitt.




Etter en(merk: to) lange dusjer hadde jeg endelig fått alt egg, mel, eggeskall osv osv ut av håret, kom Chochi over og vi kunne prate med henne, en time etter planlagt, Dana og Lizzie måtte ut og kjøpe ingredienser til muffinsene(dager om dette missliker vi siesta), så begynte venner og komme. Etter noen timer med dem kom familien og vi spiste asado og kake. Det ble en veldig kjekk dag og en fin feiring.



I dag skal jeg til elven, så et danseshow og i natt på boliche med mange venner! Håper det blir supert! 

-Chau, besos!

Futbol

Fotball her i Argentina er et kapittel for seg selv, folk er helt gale etter fotball. Her er det to"hovedlag" som man heier på, Boca eller River, AFS gav beskjed om at man heier på det samme laget som familien din heier på, men i mitt tilfelle blir der litt vanskelig siden vmor liker Boca og vfar liker River. Hver gang noen spør meg om hvilket lag keg liker så prøver keg alltid å lure meg unna spørsmålet. Jeg er ikke intressert i fotball og jeg må fortelle at jeg har aldri sett en fotballkamp her(ikke i Norge heller for den saks skyld). Vfamilien min derimot elsker fotball og nesten alt annet sport. Jeg skal se en fotballkamp med Boca og River før jeg drar, det må jeg, og så tenker jeg på å kjøpe begge tskjortene. Noe annet som intresserer meg er reaksjonen til folk her når de ser på en fotballkamp. Har har dere en video som mostrerer reaksjonen dere:

http://www.youtube.com/watch?v=GIDoCrlo6Pk

-Chau, besos!

Overraskelsesbursdag!

Som alltid så har jeg vært på skolen. Jeg er trøtt på skolen. Jeg sover. Jeg studerer. Kopierer. Prater. Jeg har fått karakterer som jeg bare ler av, det er latterlig, heldigvis så tells dem ikke. Fikk faktisk karakteren 10 i et fag da, men læreren gav det til alle. Bildet under er av skole-bestekompis. Jeg er alltid med han! Han var i Tyskland på en mini-utveksling i sommerferien. 

På fredag feiret vi bursdagen til Robert med overraskelseselskap, det var artig, kleint til tider, så artig igjen. Vi feiret det som en barnebursdag med ballonger, kake, hatter, ting som lager lyd osv. Var artig da!


Fikk da endelig tatt et bilde med Martin, uheldigvis så ble bildet ganske så dårlig med en rar skygge midt i bildet, men gjør meg ingenting. Liker bildet alikevel!

Neste uke er det 18års dagen min, jeg vet enda ikek hva jeg skal gjøre, og det gjør det en smule mer komplisert å finne ut hva jeg skal gjøre siden jeg har venner i 2-3 forskjellige grupper om ikke passer sammen... Og bestvennen min Sebastian har bursdag på samme dag! Så denne uken går nokk til å planlegge hva jeg skal gjøre. Men en ting er sikkert, jeg skal på BOLICHE nest helg! 

I skrivende stund sitter jeg og prater med bestevennen til typen min, har nesten aldri pratet med han før, men nå fant vi plutselig ut at vi har mye til felles! Syntes det er ganske artig. Han danser han også, og i juli så drar han til Italia for å danse der! Uheldigvis for meg så er det ikke danseskole i byen, bare i nabobyene. Jeg får ikke dra dit alene, så jeg kan ikke danse her. 

Nå har jeg en rolig lørdag med film og helado de dulce de leche.

-Chauu!
 

Skolen min, Instituto Carlos Culmey

Jeg har da lovt et innlegg om skolen min siden begynnelsen av året, har jeg skrevet det? Nei. Baklager, men nå blir det endelig!

Jeg går på en privatskole som heter Instituto Carlos Culmey(navnet komemr fra grunnleggeren av byen og skolen). Her kan man gå fra man er noe sånt som 6 år til man avslutter videregående. Skolen er delt i to, den ene siden er de små barna, den andre siden ungdomsskolen og videregående, som da blir kalt "sucundario". Før sommerferien gikk jeg i cuarto, som da er det nest eldste året, nå går jeg sisteåret, altså cuinto. Klassen min er på 23 stykker, vi er 3 fler enn det vi var før sommeren. Det er bare fem gutter i klassen min. Som de fleste privatskoler så er det noe spesielt med den. Noen skoler er kirke-skoler, andre musikk- eller kunst-skoler, min skole er da en tysk skole. Je dere leste rett, en tysk skole. Man lærer tysk! Nærmest alle i klassen min kan tysk.

Dere lurer sikkert på hvorfor det er en tysk skole i Argentina, men dette er faktisk normalt. Det finnes opp til flere tyske skoler her i Argentina, og siden Misiones, spesielt Montecarlo er et ganske så tysk sted men gamle tyske kolonier så sier det seg selv at det er en tysk skole her. Dette syntes jeg var ganske så artig i begynnelse, men nå er jeg nok så lei av alt som har med tysk. Alle trur jeg er tysk, de gamle prater tysk til meg, selv om jeg sier over hundre ganger at jeg ikke er fra Tyskland og kan ikke prate tysk. Jeg slipper heldigvis unna å ta tysktimer, jeg dro og pratet med lærerne og forklarte at jeg hadde nokk med spansken og at det bare ville bli vanskeligere med et språk til. 

Skoledagene mine er ganske kjedelige, spesielt de første tre timene, sidene det er så kaldt og jeg så trøtt. Etter de tre timene har vi langfri som varer 15 min, deretter har vi to timer til, etterfulgt av enda en langfri på 15 min, og så tro eller tre timer til. Jeg starter på skolen kl. 06:45 og slutter kl. 12:20 på det seneste. Jeg tar linjen som kalles Naturales her, som da vil si biologi, kjemi, fysikk, anotomi og noen andre fag som jeg ikke husker navnene på. Siden det ikke er skolebøker her så skriver alle av det læreren sier og det som står på tavla. Noen ganger låner man en bok på bibloteket(?) og skriver av det som står der. Noen lærere er ganske late og gjør ingen ting, de bare ber folk om å låne en bok og kopiere det. Favorittfagene mine her er kjemi, lengua(alá norsk), engelsk og matte. Jeg studerer ikke veldig i de vanskligste fagene, men jeg kopierer nesten alt som er. 

En av de største problemene mine er her skrifta til lærerne, de er helt grusomme og ikke mulig å forstå. Alle bokstavene er like (u,v,n,m,w)(u,o,a,e)(b,d, cl,)(s,i,e,l). Det kan godt hende de i Norge har grusom håndskrift også, men siden det er morsmål så er det enkelt å gjette hvilken bokstav som skal være der, men her kan jeg ikke ordene, så det er mye vanskeligere å gjette og forstå. Heldigvis så får jeg skrevet av de som sitter ved siden av meg, hvis ikke de har uleselig hånskrift også da.

Disse bildene ble tatt rett før sommerferien, og det mangler en del folk, inkludert noen av de beste vennene mine på skolen:






- Chauu, besos!

Søndager er for...

Søndagene her går for det meste for det samme, altså skype. Det er det jeg gjør på søndager. Skyper med venner og familie i Norge, og ei i Thailand. Hvis det ikke hdde vært for dette så ville jeg har sagt at søndager er bortkastede dager. Ikke ta meg på alvor her, jeg bruker søndager til andre ting også, men det føles bare som skype og sovingg er det eneste jeg gjør. Søndager går sikkert til det samme i Norge også, men dette husker jeg ikke. 

Jeg hadde en drøm for noen netter siden, det var en ekkel drøm. Ikke en skummel én, men en ekkel, der alt var likegyldig. Jeg drømte at jeg var tilbake i Norge, jeg var glad og spent for å møte alle igjen, men når jeg møtte vennene mine og folk fra dansinga, skolen, familien osv var de bare likegyldige. Ingen brydde seg om at jeg var kommet hjem. Jeg fikk "hei" som om jeg hadde vært bort en liten uke. Vennene mine hadde bedre ting å gjøre enn å være med meg, ingen brydde seg. Denne drømmen sitter klistret i hjernen min, jeg tenker på den hele tiden. Trur grunnen for denne drømmen er at jeg snart drar hjem, at jeg snart møter folk jeg ikke har sett på nesten et år. Jeg både gruer og gleder meg, men gruer meg mest, trur jeg. Håper iallefall at det ikke blir slik som drømmen min når jeg kommer hjem. 

I går kveld dro jeg i bursdag til ei venninne. Det var en koselig kveld med mange venner, uheldigvis var jeg ganske så trøtt og det var iskaldt ute. Jeg endte opp med å dra hjem kl 02:35, noe som er veldig tidlig her. 



Feliz cumple, Noraa!

Vi er såå randome.

I natt overnattet Dana hos meg, kjekt. Vi satt på kjøkkengulvet midt på natten og pratet i to timer. Vi endte opp på gulvet på grunn av en voldsom latterkrampe. Så dermed ble det ikke mye søvn siden vi skulle ha et AFS-møte klokken 09.00, alt for tidlig for min del. Heldigvis er møtet hjem til meg da. Nå har AFS vært her i nesten 5 timer!! En smule lei! Vi alle er! Dette er et randome innlegg... Sorry.

Guuud! Nå fortalte akkurat AFS at vi skal ha presentasjon om landene våres i Mai. Altså jeg skal ha en presentasjon for 4 forskjellige skoler på en uke om Norge! ... Gruer meg!

Her sitter vi og kjeder oss. Fine briller, jeg vet. De er Mandi(china) sine. Uten glass. Jeg er kul.

I kveld blir det bursdag og boliche! Glæde mæ!

Chauu!

Brasil, Brasil, Brasil, Brasil!

Påsken er forbi, det var noen koselige, helt dager. Middag med hele familien, osv osv. Jeg og v-bror fikk stort sjokolade-påskeegg av familien med noen litt mindre sjokolader på innsiden. Fikk også noen småe, dekorerte paskeegg av andre i familien. 

Dette er en av de få bildene jeg har av påska. Jeg hadde en del flere, men så ble speilreflekskameraet mitt stjelt i Brasil den første dagene, og jeg glemte å legge de andre bildene inn på dataen min før jeg dro. Jeg har ikke peiling på hva som skjedde med kameraet, jeg vet bare at det er forsvunnet.

Men ja. Jeg dro da til BRASIL! Camburio for å være helt presis. Utenom at kameraet ble stjelt så hadde jeg en super uke der. Jeg dro med vertsmor og den tyske utvekslingsstudenten Robert. Vi var der i ca én uke. De to første dagene så pøsregnet det, vann opp til leggene når vi gikk i gata. Resten av uka var det strålende sol og vi tilbringte mye til på stranda, shopping og en dag i Beto Carrero som da er sør-americas største fornøyelsespark. Ligner litt på Disnyland. I beto Carrero så tok vi noen syke berg og dalbaner! ekstremt artig!! Jeg greide også å bli solbrent, nærmest hele venstresiden min var rød. Sovnet på stranda. 

Første gang i sjøen etter nesten 7 måneder! Som jeg har savnet sjø-lukta!

Vi møtte disse helt random den andre dagen. De leverer pizza! Kuleste pizza-stedet!

Robert fant ganske så mye han likte i Brasil. Og ekstremt mye fra Tyskland!


Meg og Vertmor.


Auu...




Den nest siste kvelden overrasket vi vertsmor med Batman og Pizza. Måtte selvfølgelig ta bilde når Batman kommer på døra!

Jeg legger ikke ut bilder fra den siste dagen siden det bare er bikini-bilder, noe jeg ikke er så big fan av.

Jeg kom hjem på mandag ca kl. 1. Da var det bar å hyve seg i dusjen og så dra og møte Dana og Lizzie(USA x2), utrolig hvor mye jeg har savnet dem denne uka. "We are screwed in July", som vi alltid sier når vi møtes. Deretter dro jeg for å møte Martin, som da altså er kjæresten min(!!!!!). Vi har vært sammen i litt over 2 måneder. Av en eller annen grunn så har jeg nesten ingen bilder av han, så når jeg møtte han på mandag så fikk jeg tatt bilde, ikke det at han var så veldig begeistret for det da. hehe. 

Så dro jeg å møtte min kjære Dana igjen. Gud, så ekstremt fælt det blir å forlate henne i Juli! Kan ikke beskrive hvor mye jeg gruer meg!

I dag(tirsdag) hadde jeg skole igjen, var kjekt å møte alle igjen etter nesten 2 uker. Deretter møtte jeg Dana før jeg dro til Educacion Fisica (Gym). Der inviterte da ei jente i klassen min meg hjem til henne for å drikke terere. Det var kjempekoselig. Ble bedre kjent meg henne og håper vi møtes flere ganger for å drikke terere eller lignende. 



Noe som virkelig gjør meg lykkelig her er hvordan folk har begynt å se på meg som en del av gjengen og ikke bare hun utvekslingsstudenten som følger etter. Noen venner inviterte meg til boliche på lørdag, feiring av bursdagen til ei venninne. Jeg spurte da om jeg også kunne være med dem før boliche, med på feiringen før liksom. Dette er da det jeg fikk til svar: "obvio que si tonta, ustedes son parte de nuestro gruppoo", for dere som ikke forstår: "Selvfølgelig dumma, dere er en del av gjengen vår". Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg blir når de jeg anser som vennene mine her sier dette. At jeg faktisk blir sett på som en av dem! Gleden av å få høre dette er helt ubeskrivelig!

Jeg fikk ei melding fra ei som skal være utvekslingsstudent i Argentina fra August av, jeg liker å hjelpe andre, så hvis det er noen kommende utvekslingsstudenter som har noen spørsmål så er det bare å spørre meg. Dere kan også finne twitteren min her

Nå er det på tide å legge seg, skole i morgen som vanlig! 

- Chau, besos!

Mars

Bloggingen blir bare mindre og mindre prioritert om dagene, ikke bli sur på meg, men jeg har så mye andre ting å gjøre om dagene enn å blogge. Jeg har kommet til det tidspunktet i et utvekslingsår der at jeg er fullbooket. Venner går det bare bedre og bedre med, både i klassen og utenfor skolen. Jeg legger stadig nye planer med venner, og jeg nå tørr jeg å foreslå forskjellige ting vi kan gjøre, eller steder vi kan være. Som oftest når jeg møter venner så er det for å "drikke terere". "Vamos tomar tere un dia?" går det som oftes. Noen ganger gjør vi det andre ganger blir det bare utsatt til det uendelige. Jeg blir også invitert til bursdager, selv om det som oftest er i siste liten, så da har jeg allerede planer... Helt rart å gå fra å være helt ledig i flere uker på rad til å takke nei til avtaler siden jeg allerede har planer. Men ja.. Jeg skal ikke klage! 

Så hva her jeg gjort på den siste måneden?

Jeg har vært med venner til 'el rio'.

Vært på skolen og rettet så og si alle på at jeg heter Teige ikke "Tiege". Bilde under viser meldingsboka mi fra skolen, de skrev som alle andre her Tiege. Til og med AFS trur jeg heter Tiege, men nå har jeg fått rettet det opp.

Jeg føler meg bare mer og mer som en del av familien, de har altså hengt opp bilder av meg i huset! 

Hatt en merkelig, awkward kveld. Jeg skal ikke gå inn på detaljer.

Pi-dagen. 14. mars. 3.14. Jeg og Dana laget en Pi-pai. Overraskende god!

Planlagt tur til Brasil med hele AFS-gjengen, som da endte med å bli avlyst pga at USA x2 og Kina ikke kan dra, men nå har vi andre bestemt oss for å dra alikevell(!!!!).

Åpning av den nye butikken til mora til Dana. Den fineste og dyreste butikken i Montecarlo.

Dro til Iguazu for å prøve å fikse visa for å dra til Brasil til USA x2 (Dana og Lizzie), men som endte med et nederlag. 

Vært på boliche med en del folk fra klassen min og AFS-studentene.

Dro til Puerto Piray og besøkte Robert for første gang!

Spist lunch med AFS'erne hjem til Lizzie.

Jeg har selvfølgelig gjort mye annet i løpet av denne tiden. For eksempel bursdag til en gutt i klassen min, vært med venner, venner og fler venner, mye med familien, vært en del med kjæresten(!!! har ikke fortalt om dette tidligere), vært ute til langt på natt med venner og bare pratet, mye på Grido, mye skole, osv osv. 

I tillegg til dette så er det HØST nå... No me gusta. Merker at det begynner å bli kaldere, spesielt om morgenen og om kvelden. På dagtid er det heldigvis varmt! Jeg har også blitt en smule forkjølet på grunn av den tempraturforskjellen som er her, that sucks. 

Det er påske, koser meg med fri fra skolen, igjen! Me encanta vacaciones!

Jeg har 3,5 måned igjen. Jeg vil ikke hjem! Gruer meg utrolig til å dra fra alt og alle her.

Mindre enn én måned til jeg blir 18år! Både gruer og gleder meg!! Føler meg ikke helt klar, men det blir kjekt alikevell!

På mandag så drar jeg til Brasil! Det blir bare meg, Robert(tysk), Kao(thai), vertsmora mi og ei venninne av henne som drar. Jeg er altså den eneste jente av tudentene, men det går bra, vi er jo som en familie!

Så da ble det endelig en oppdatering, tviler sterkt på at det blir oppdatering før jeg drar til Brasil.

- Chauuu!

Exchange Student

På Facebook så er det en gruppe(blandt tusen andre utvekslingsgruppe) for utvekslingsstudenter. Der postes det bilder, tekster, spørsmål osv om utvkesling. I dag så la hun lederen for gruppa ut en lang text om utveksling, tenkte jeg kunne dele den her med dere:

Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.

"Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.

Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.

Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you?re here and not back home. About how it?s going to be like once you come back home. How that girl is going to react when you see her again. About who?s hanging out where this weekend. At first who?s inviting you at all. And in the end where you?re supposed to go, when you?re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you."

 

"Thinking about what?s right and what?s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you?re marks don?t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone?s place until midnight. Someone you didn?t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said."

 

"Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you?re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren?t worth your giving a damn. Those people you ignore.

And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.

Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world. And it is music you make. With the most amazing musicians you?ve ever met. And it is site reading a thousand pages just to be part of the school band."

 

"Exchange is uncomfortable. It?s feeling out of place, like a fifth wheel. It?s talking to people you don?t like. It?s trying to be nice all the time. It?s bugs.. and bears. It?s cold, freezing cold. It?s homesickness, it?s awkward silence and its feeling guilty because you didn?t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.

Exchange is great. It?s feeling the connection between you and your host parents grow. It?s knowing in which cupboard the peanut butter is. It?s meeting people from all over the world. It?s having a place to stay in almost every country of the world.

It?s cooking food from your home country and not messing up. It?s seeing beautiful landscapes that you never knew existed.

Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world."

 

"Exchange is falling in love with this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.

Exchange is frustrating. Things you can?t do, things you don?t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse?

Exchange is understanding.

Exchange is unbelievable.

Exchange is not a year in your life. It?s a life in one year.

Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.

Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it?s also the worst. Without a doubt.

Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.

Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they?re from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year."

 

"And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it?s trying to explain that to your parents.

Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It?s a turmoil of every emotion possible.

Exchange is everything. And exchange is something you can?t understand unless you?ve been through it !

-Patricia"

 



Du finner gruppen HER.

 

- Sigrid


New kids

Jeg har da glemt å fortelle at de nye utvekslingstudentene har kommet hit. De kom sist uke på lørdagen, så jeg Mandi og Dana brukte fredagen på å lage et velkommen-skilt. Ble faktisk ganske bra. 

De skulle komme kl. 10.00 lørdags morgen, så vi dro dit rundt halv, men så kom de ikke før kl. 11.15 eller noe sånt. Dermed ble det mye venting og mye "AFS-humor".


Superman!

Gangnam style!

Verdens beste vertsforeldre!


Endelig så kom de, alle var ganske spente og vi nermest angrep dem med alt som var. Minnet meg ganske så mye om dagen vi kom fram til terminalen i August.

De to nye studentene heter Elisabeth og Khrongsak, men de begge har da kallenavn, Lizzie og Kao. Lizzie er fra New York, US og Kao fra Thailand. 




Etter terminalen dro jeg, Robert og Dana hjem til meg for å bake muffins, noe som ble ekstremt skuffende. Aldri sett så grusome muffins... Vi tror det var noe med melet eller bakepulveret vi brukte. Resten av dagen dro vi med Lizzie og søstren hennes. Det ble en veldig fin dag. 

Nå gleder jeg meg veldig til å bli bedre kjent med dem begge to, ganske rart å ha to nye studenter her, men vi blir vel vant til det om en stund. 

 

Policía

(dette innlegget ble skrevet i går natt, ble ikke postet på grunn av dårlig internett)

Nå skal jeg fortelle dere en "artig" historie(den er ikke artig i det heletatt, har heller vært et mareritt for meg). På tirsdag dro jeg med Chohi/Sebastian, som er en venn av meg, til frisøren(som også er gymlæreren min). Jeg satt der og ventet på at han skulle bli ferdig med hårklippen og fargingen. Det var også en mann med kone og en baby der. Når Chochi var ferdig så dro vi til grido som vanlig, spiste is og pratet om alt mellom himmel og jord. Av en eller annen grunn så kom vi inn på temaet Norge og han fortalte meg at han ikke viste hvor Norge var henn i Europa. Jeg ble selvfølgelig helt oppgitt av dette siden vi har vært venner siden begynnelsen av året, så da måtte jeg selvfølgelig vise han det. Jeg begynte å lete etter iPhonen min i vesken som jeg alltid gjør, vesken min er alltid et stort rot. Etter å ha søkt rundt i vesken så merket jeg at den var borte, altså ikke i vesken. Hjertet begynte å banke fortere og fortere, verdens mest grusomme følelse. Jeg tok alt ut av veska, men den var ikke der. Vi fortet oss tilbake til frisøren, men det var selvfølgelig stengt. SELVFØLGELIG! Vi gikk til nabobutikken og spurte om de vite navnet på frisøren og fortalte alt om hva som hadde skjedd. Hun som jobbet i butikken gav oss navn og nummer. Deretter dro jeg hjem og fortalte v-mor at jeg hadde glemt av iPhonen min. Hun prøvde å ringe og sende melding men ingen svar, klokken var jo 22.30 (folk flest sover på det tidspunktet her). Den natten fikk jeg ikke til å sove.  

Dagen etter dro jeg rett til frisøren etter skolen, men det var stengt. Her er jo alt stengt midt på dagen, siesta... Så dro dit igjen rundt kl 17.30 med Dana(USA). Frisøre fortalte at hun hadde fått meldinga og hadde ikke greid å sove natten før hun heller, stakkar. Hun Fortalte at mannen med babyen gikk ut for å kjøpe drikke, når han kom tilbake så sa han at han hadde funnet en iPhone på gata. Frisøren reagerte jo ikke på dette, og mannen sa at han skulle levere den inn til politiet. 

Der stod jeg å pratet med henne og følte meg bare mer og mer svimmel, kvalm til og med. Plutselig så kommer mannen med kona og babyen inn, de skulle ta en siste liten finstuss. Vi spurte da om iPhonen min, han fortalte det han hadde sagt til frisøren og at den var levert inn til politiet. Frisøren så ganske skeptisk ut når han fortalte dette, men jeg sa "mucho gracias" og håpet han pratet sant. Frisøren tok oss med til politistasjonen (som så ut som en liten, nedslitt hytte). Politiet sa at det ikke var noen iPhone der og ingen hadde vært der dagen før eller samme dag. Igjen så blir jeg bare mer og mer svimmel. Frisøren hadde heldigvis hadd en samtale med dem dagen før og viste navnet deres, hvor de var fra osv. Mannen var sønn av en politiman i byen, frisøren kjenner både han og sjefen til faren til mannen. Frisøren avtalte et møte med politiet og mannen. Etter politistasjonen så kjørte hun oss hjem. Atter en natt uten søvn.

I går, imens jeg var på skolen så hadde frisøren vært hos politiet og pratet med dem og mannen, jeg vet ikke mye om hva som skjedde der og hvilken forklaring mannen hadde, men jeg fikk da tilbake iPhonen min! Jeg er så utrolig takknemmelig for alt frisøren/gymlæreren min har gjort for meg! At hun faktisk tok seg tid til å hjelpe meg med dette! Glad for at det finnes noen ærlige sjeler her i Montecarlo også. Hva skulle jeg ha gjort uten iPhonen min? Den er livet mitt! Det er ikke altså en ny iPhone, men en iPhone 3GS. Jeg har så mye viktig på den og det er en enkel måte å komunisere med de hjemme i Norge på, hvis jeg ikke hadde fått den tilbake så har jeg kommet til å gått på veggen, helt seriøst. 

Jeg vil også si beklager til foreldrene mine i Norge som får høre om dette nå. Jeg ville ikke fortelle om det tidligere for jeg viste ikke om den var borte fo alltid eller bare midlertidig (hehe). Ønsket ikke at dere skulle stresse over dette. 

Det er da hva som har skjedd, fra og med nå av skal jeg være 10000000x mer forsiktig! Ville vært et mareritt om jeg ikke hadde fått den tilbake!

Gidder ikke å lese gjennom å rette skrivefeil, klokken er 00.15 her og jeg begynner på skolen kl. 06.45. Må legge meg!

Natta!

Hverdagen min

Jeg har skrevet mye om ferie, boliche og diverse andre hendelser her på bloggen, men jeg trur ikke jeg har fortalt hvordan dagene mine egentlig ser ut. Så dermed skal jeg fortelle dere om hverdagen er nå i ferien og hvordan hverdagen er dager jeg har skole.

Siden det er ferie så sover jeg til langt på dag, altså til kl.12 på dagen(i Norge vil man da se på dette som høys normelt, eller kanskje tidlig), da kommer v-mor og vekker meg. Derretter kommer v-far hjem fra jobb mellom 12-13, alle må være oppe til da. Så spiser vi en litt større lunch, ligner ganske så mye på middag, for det går for det meste av kylilling, pasta, ris, annen kjøtt, mandioka og empenadas. Etter lunch er det siesta, ingenting skjer under siestaen og alle butikkene er stengt. Alt er stengt fra kl. 12 til 16. Under siestaen bruker jeg enten å sove, se film eller prate med venner på facebook, som jeg gjør nå. Når siestaen er ferdig våkner hele byen. Folk drar til sentrum, møter venner osv. Som oftest drar man ikke ut før kl. 17-18 og er med venner til rundt 21-22. Da drar man hjem og spiser middag, som er et mindre måltid enn lunchen, ofte pizza eller sandwich. Etter middagen er man enten med familien eller så drar man til venner igjen og er med dem til langt på natt, normalt til mellom 2-4 om natta/morgenen. Evt så drar man på boliche/disco som varer til kl. 6 om morgenen. Så går man og legger seg og våkner kl. 12 igjen. Det er da hvordan dagene mine ser ut nå i ferien, hvis det ikke er noe spesielt som skjer da selvfølgelig. 

Skoledagene er ikke så veldig ulikt ferien, utenom at man er på skolen og slikt da. Våkner kl. 6:00 om morgenen, er på skolen kl. 06:45 for heising av flagg, skolen begynner kl. 07:00, vi har to "store" friminnutt som varer 15 min, skolen er ferdig kl. 12:20 (dette varierer veldig fra skole til skole). Kommer hjem og spiser en stor lunch, sover siesta eller drar til gymtimen som for meg har begynt kl. 15, men dette varierer veldig. Kommer hjem fra gymmen etter en time, dusjer osv. Etter siestaen så drar man på fritidsakiviteter, henger med venner, "studerer" eller bare kjeder seg. I mitt tilfelle så er det venner eller ingenting, utenom to dager i uka der jeg spiller badmington, men dette er ikke før kl. 20:00. Rundt kl. 20-22 drar man hjem, spiser middag og legger seg tidlig, ca kl. 23:00. 

Det er hvordan dagene ser ut her, kanskje ikke den mest spennende hverdagen da. Siestaen syntes jeg er kjempekjedelig, utenom i skoledagene der jeg trenger noen få timer ekstra søvn. 

På mandag begynner skolen igjen, jeg gleder meg ikke akkurat. Etter tre måneder med ferie har jeg blitt så vandt med den late tilværelsen, bare elsker å våkne sent og være oppe til langt på natt... Men skole må man ha, jeg kom jo hit for å gå på Argentinsk skole og lære om kulturen(vel, kulturen har jeg lært ganske mye om i ferien, hehe). Gruer meg til å stå opp kl. 6, det blir et mareritt! Også litt artig å tenke på at kl 6 er den tiden man komemr hjem fra boliche, men også den tiden man våkner for å gå på skolen. 

Det kommer et innlegg om skolen min om noen få dager, så GLÆD DOKKER!

-Sigrid

Cordoba

Rio Cuarto var artig, kjekt å se hvordan livet til Ingrid er her. Noe av det første vi gjorde når vi kom til Rio Cuarto var å dra på SHOPPING! Fikk kjøpt meg noen shortser, en kjole, sko, og noe annet smått dildal. Ingrid fant seg da en kjempe fin t-skjorte:

I <3 Argentinian boys

Vi tok også turen til kinoen i byen, eller en av de flere kinoene(har vel fortalt at vi bare her én kino i hele Misiones). Vi så Life of Pi i 3D. Det var en veldig fin film, anbealer den. 

En dag dro vi til det ofentlige bassenget, der måtte vi ta verdens merkligste "hygiene sjekk". Løftet på hendene våres, tok en titt opp i håret og sjekket mellom tærne. Alt dette tok ca 10 sek, så det sier vel sitt. Vi badet ikke, men vi hadde en herlig dag men terere, musikk, sol og en mengde prating. 

(btw Ingrid: jeg har solbrillene dine, glemte å ta dem ut av bagen)

Når vi skulle gå hjem, så greide vi selvfølgelig å gå oss bort. Ingrid var ganske sikekr på hvor det var, men så viste det seg at vi gikk i helt feil rettning. Det er ikke rart at vi gikk feil da, hver gate i Rio Cuarto ser helt lik ut.

På søndag dro vi til Cordoba for å møte foreldrene til Ingrid fra Norge på flyplassen. Det var utrolig godt å se og møte dem igjen. Alltids kjekt å se kjentfolk. Ble vel noen tårer også. Etter å ha hentet dem så dro vi til hotellet som vi skulle bo på de neste dagene. Hotelet var veldig fint med god frokost, treningsrom og basseng på tak-terassen. På toppen så var det utrolig fin utsikt også.



Vi dro på et lite marked i byen, der solgte de alt fra himmel og jord. Kjøpte meg ingenting.


Litt senere på kvelden gikk vi ut for å spise, vi gikk også litt rundt i gatebe for å se, noen spennende ting var det jo. Ei jente for eksempel danset med ild, vi tok bilde med ei nonne og kjøpte oss solbriller.


Neste dag var det den siste dagen for meg, bussen min dro kl 16.00, så da var det bare å få gjort mest mulig ut av dagen(altså shopping).

De ukene med Ingird har vært super, vi har fått hatt nesten en måned sammen. Det var rart å dra fra henne nå, men vi møtes igjen om ca 5 måneder når vi skal hjem, og etter det har vi all verdens tid sammen.

Jeg satt helt fremst på bussen og hadde en stor, god lenestol, alt dette var topp, men det ble en litt rar tur alikevel. Ført satt det to menner ved siden av meg, der satt de begge med føttene langt oppover ruta uten sokker eller sko, de pratet og tullet mye, når det ble sent, så la han ene og glodde på meg. Senere så gikk de av og ei mor og en sønn kom på og satte seg der de to mennene hadde vert tidligere. De skulle til Montecarlo også. Moren var ei ganske så grinat, sjefete, men grei dame, gutter var på ca 10 år. De satt der og pratet høyt og kunne vær litt slitsom. Helt på slutten så begynte jeg å prate litt med moren. Hun begynte som alle andre og prate tysk, og jeg nokk en gang fortalte at jeg ikke snakker tysk og at jeg forstår veldig lite av det. Når jeg fortalte henne dette så begynte hun å prate en blanding av spansk, engelsk og tysk... Standar, de gjør det ikke enkelt for meg. Når vi nærmet oss Montecarlo så var det bare rund 5 igjen på bussen, en av dem var en mann fra Palestina. Noe jeg elsker med å være her er at jeg får møte så mange forskjellige folk fra forskjellige land. Vi pratet lenge, han fortalte meg mye om seg selv og hjemlandet sitt. Han er på tur i Sør-Amerika for et helt år, han har vært i Chile, Bolivia, Peru, Uruguay, Argentina og mange andre steder. Han var da på vei til Iguazu Cataratas (fossene), og deretter til Brasil. Vi pratet lenge, etter en stund merket vi at bussen ikke kjørte. Da stod vi i en lang kø utenfor Montecarlo, den var på flere kilometrer. Da var klokken rundt 11-12 på dagen, vi stod i en streik der ingen fikk kjøre ut eller inn av Montecarlo, streiken skulle avsluttes kl. 19.00. Heldigvis for meg så har jeg verdens beste v-familie, så de kom og hentet meg(mulig å kjøre gjennom alle de småe gjørmeveiene)! 

Her stod jeg da i ca 1-2 timer og ventet på v-familien min. 

Må si det er utrolig godt å komme tilbake, jeg hadde det supert med Ingrid i Cordoba, men det er noe med Montecarlo som gjør at du bare lengter tilbake. 

Un besos!

-Sigrid

Carpinteria

Som sagt ble det litt endring i planene. Vi dro til en bitteliten by som heter Carpinteria i San Luis i stedet for Rio Cuarto, Cordoba. Ingrid sin familie har en "hytte" der, eller casa de fin de samana som man kaller det her. 

Har jeg noen gang fortalt hvor behagelig reisebussene er her? Har jeg sikkert fortalt det, men jeg sier det igjen. Elsker bussene! Store lenestoler, pledd, TV, mat servert! LOVE IT. Bussturen var litt lengre enn det den skulle bli. Vi måtte også bytte buss, noe som vi ikke viste om på forhond, så ble en smule nervøs av det. Men det gikk helt bra og de som jobbet på bussen var veldig hjelpsom. Vi måtte også vente på terminalen på bussen til Carpinteria.

Terere drikker man tydeligvis ikke overalt i Argentina, men Ingrid ble hekta på det i Montecarlo, så dermed kjøpte hun seg en terere-kopp. Drukket en del terere.

Vi dro også til nabobyen som er litt større. Der var der et marked med mye forskjellig. Har jeg fortalt at jeg ender alltid opp i sola og dermed ender opp som en refleks på bilder? Seriøst på nermest alle bilder!

Har også vært på Grido! NAMNAM! 

Smakene på Grido! Dulce de Leche con Brownie er favoritten!

Når vi kjeder oss så er det ikke mye å gjøre. dermed ender man opp slik:



På hytta til Ingird så har de DRUER! Gått og plukket druer hele uken! Tok også med druer hit til Rio Cuarto slik at vi har noe å spise her og!

Noe utrolig har skjedd også, Ingrid leser bok! Rett og slett utrolig! 

Ellers så har vi koset oss med familien til Ingrid og venninnene til søstrene til Ingrid.


Fikk også ridd på HEST! Har aldri ridd på hest alene før, så det har jeg fått opplevd det og! Vi gallopperte, travet, eller hva det nå heter. Utrolig gøy!


Namnam, enda mere druer!

Nå er jeg i Rio Cuarto, der Ingrid bor. Godt å være i en storby! Ble helt overlykkelig når vi dro på kjøpesenter og stod i en rulletrapp! Gud, såå godt!

Nå skal vi på shopping og på kino! Gleder meg! 

-Sigrid!

San Luis

De ble en siste liten endring i planene. Vi dro ikke med det første til Cordoba. Familien til Ingrid har en "hytte" i en liten by i provinsen San Luis. Her skal vi være til ca mandag, så drar vi til Rio Cuarto, Cordoba. Blir ikke noe "bra" innlegg før jeg kommer til Rio Cuarto. Har ikke med meg dataen, så skriver på iPhonen. Når jeg kommer hjem til Ingrid så får jeg bruke dataen hennes. Har dermed ingen bilder å legge ut nå heller.

Så før vi drar dit blir det ingen innlegg.

-Sigrid.

Skal vi til Cordoba i dag?

I går var jeg å hentet den nye valpen min. Den heter Osito! Kjempesøt! Ekstremt hyper en han og. Siden han flyttet inn hos oss, så har det ikke vært stille i huset. 

Første gang i bånd er ikke noe stas.

Siste gang med melk fra mamma. Min er han med grønt halsbånd og den bittelille halen.




Siden dette var den første og siste gangen til Ingrid på gården så måtte vi selvfølgelig ta litt bilder der. Det er jo så ekstremt idyllisk!

Vel, jeg og Ingrid skulle jo til Cordoba i dag. Ble det noe av? Nei. Som jeg skrev i forrige innlegg så er vi ekstremt dårlige til å planlegge. Vi våknet i dag kl 12.30, rommet var et katastrofeområde, koffertene var ikke pakket og vi hadde heller ikke kjøpt billetter. Vi skulle da være flink i dag og rydde romemt, men når jeg er for opptatt med facebook og ingrid sover til 15.30, så fungerte ikke det heller. De siste timene har vi vært en smule flinkere. Vi har pakekt koffertene litt og vi skal snart dra og kjøpe billetter. Rommet er fortsatt litt rotete da. Så i morgen skal det bli tur til Cordoba! JEII!

Boliche

I går natt (natt til søndag) tok jeg med Ingrid på boliche. Det var absolutt en vellykket natt! Dro med en gjeng av venner. Det er ikke vits i å skrive så mye om dette, så jeg legger heller ut bilder.

De tre utvekslngsstudentene klar for boliche!

En herlig gjeng!

Sebastian! En av mine bedre venner her.

Man danser myye røffere enn i Norge, for å si det mildt!

I dag(trur jeg) drar jeg til Cordoba. Jeg skriver "trur jeg" på grunn av at verken jeg eller Ingrid har pakket, ryddet, kjøpt billetter eller noe. Her har vi to jenter fra Norge som er en smule dårlig til å planlegge. Men planen er altså å dra i dag og være der i to uker.

Badminton

Trur jeg har nevnt det en gang tidliger, men jeg har altså begynt på badminton. Jeg hadde lyst til dette tidligere i år også, men ble ikke før etter jeg byttet familie, siden mn nåværende familie alltid drar dit. Den tiden Ingrid har vært her så har jeg dratt med henne også dit. Hun er kjempeflink for å aldri ha spilt det tidligere(utenom i gyp på skolen), mens jeg er elendig! Jeg er elendig i alle sport, det har jeg alltid vært, men det som er forskjell på detter er at jeg liker det, og jeg har lyst til å bli bedre. "Trenerene" sier jeg har blitt bedre! Jeii! Jeg går nå på badminton to dager i uka, tirsdag og torsdag.

Dana har gått på badminton hele året, så hun har blitt veldig flink.

AFS-studentene med treneren(som egentlig ikke er trener, men hjelper oss ganske mye).

I går(Fredag) hadde Gian bursdag, 15år! Så da var det bursdagsfeiring for han. Det ble en veldig vellykket kveld med pizza, godteri, gode venner og tulleringing. Jeg ble bedre kjent med vennene hans også. Utrolig kjekt å bli kjent med flere. Har selvfølgelig møtt dem alle flere ganger, de går på skolen min, mne jeg har aldri blitt godt kjent med dem.

Har altså ingen "fine" bilder av meg fra bursdagen, så jeg velger å ikke legge det éne bildet jeg har av meg selv ut på bloggen. 

I morgen blir det boliche med gode venner, gleder meg!

Cataratas del Iguazu

Jeg sovner ca 3:15, måtte opp kl 4:00, hadde midre enn én time søvn før vi dro til Iguazu. Dette må jeg si er ALT for lite søvn for en dag der. Heldigvis sov jeg litt på bussen. Så ja, jeg dro til Iguazu igjen, sånn går det når du bor såppas nærme. Vi fikk gjort mye ut av dagen, og samma hvor sliten jeg var, så var det en veldig fin dag. Det var Jeg, Ingrid, Dana(USA), Mandi(Kina) og Monica(afs-frivillig) som dro. De i Iguazu ville ikke akseptere oss som Argentinere, så dermed måtte vi betale 130pesos istedet for 20pesos... Vi har betalt 20pesos tidligere. 

Det første vi gjorde var å dra til Diablio, den største av fossefallene. Jeg har aldri opplevd at det har vært så mye vann der, vi ble søkkvåt bare av å gå over én av fossene. 

(Tok nesten bare bilder av Ingrid, siden dette var hennes første gang og jeg har vært der tre ganger tidligere)

Første gangen Ingrid er i Iguazu Cataratas.

En glad og VÅT gjeng!


Jeg og Ingrid hadde ikke med oss lunjs, så vi kjøpte oss overpriset empenadas som kostet tre ganger mer enn det som er vanlig. Ved kaféne/kioskene i Iguazu er det omringet av coatier, trur de likte empenadaene våre ganske godt. Nei vi ga det ikke til dem, de hoppet opp på bordet vårt og stjel dem! Dumme coati!

Vi hadde hørt at båtene var stengte, så da ble vi selvfølgelig VELDIG skuffet, siden det var én av grunnene for at vi dro. Jeg og Dana hadde sett det meste der, men ikke båtene. Når vi så en båt på vannet igjen, så var det det første vi gikk til. Det var ikke tale om å dra til Iguazu igjen og ikke få ta båtene.

Selvfølgelig hadde alle fra Korea og Japan okupert de beste setene fræmst i båten ved kanten, så dermed ble vi sittenede helt bakerst. Jaja, artig alikevell.



Båt-turen var ekstremt artig(og dyr), men det var definnetivt vert det! Vi kjørte nærmest inn i fossene! Sykt våt ble vi også! 

Eldorado

I går var vi altså i Eldorado, dagen ble kanskje ikke akkurat slik vi hadde forestilt oss. Vi skulle ta halv ett bussen, men selvfølgelig så kom den alt for tidlig, så den rakk vi ikke. Måtte vente i ca 2 timer på neste buss, når vi kom til Eldorado måtte vi igjen vente på at Robert skulle komme, siden han måtte ta en annen buss fra byen hans. Plutselig var klokken rundt halv fire, og det meste av dagen hadde gått. Vi hadde blitt anbefalt å dra til elva for å bade, så vi dro dit, men det var selvfølgelig ikke lov til å dra ned til vannet, siden folk drar til Paraguay derifra. Da var det bare å ta en taxi tilbake og dra på Grido. Så gikk vi til sentrum i håp om å få shoppet, men det fikk vi ikke akkurat mye tid til siden Robert måtte dra hjem og vi har ikke lov til å være i Eldorado alene(ikke lov til å dra alene når du har vært der i under 6 måneder), så dermed måtte vi dra hjem også. Siden vi var hjemme rundt åtte så såg vi på film og gjorde ingen ting resten av dagen. Så ja det var dagen vår som ble helt annerledes enn det vi hadde planlagt...

I dag var jeg til legen, jeg har hatt vondt i tannkjøttet i noen dager og siden det ikke har blitt bedre så dro vi til legen i dag. Jeg har tydeligvis blemmer eller noe slikt i tannkjøttet som presser mot noen tenner. Har ikke peiling egentlig, trur det var det legen sa. Har i allefall fått medisin så får håpe jeg blir bedre. I morgen/dag(spørs synspunktet) skal vi til Iguazu med Ingrid, blir 4 gangen jeg drar dit. Bussen drar i morgen tidlig klokken fem, blææ, ekstremt tidlig! Heldigvis kan vi sove på bussen! Skal også ha med meg noe ekstra klær til bussen, så jeg ikke ender opp med halsbetennelse igjen. 

Har desverre ikke noen bilder til dere i dag, beklager. 

-Sigrid

Muy dulce!

Det ble en rolig lørdags-kveld med gode venner. Vi dro hjem til Palua (jente fra skolen) og spilte et spill som heter LIFE. Jeg har aldri hørt om det før, men det er nesten som Monopol, bare ikke helt. Alt går liksom av seg selv, og på hver plass du "går" så står det hva du skal gjøre. Det går liksom gjennom livet fra du er student til du er gammel og havner på gamlehjem. Det var en artig kveld med venner.

Ingrid, Dana, Gian, Carlos, Paula og Facu.




Senere dro vi ut til hovedgata og drakk terere. Det er ganske normalt å gjøre i helgene om natten. Man sitter der, noen spiller høy musikk, folk går rundt og prater. Det var litt kjølig ut, så det var bare vi som satt der. Som sag så drakk vi terere. Noen hadde da puttet oppi litt for mye sukker. Etter det var drukket opp så skrapet vi ut sukkeret! 


Litt for mye sukker!

Søndag dro vi til det offentlige bassenget med familien min. Fikk solet meg litt, jeii, skille! Når vi kom hjem rundt kl 4 så kom søskenbarnene mine over for å se på film. Poppet popcorn gjorde vi og, men uten hell vil jeg si. Av alt popcornet vi poppet så var dette det eneste som var spiselig:

Senere på kvelden skulle vi møte de som vi møtte kvelden før, men så måtte de avlyse, så dermed dro vi til Dana. Vi spiste pizza, tok oppvasken for alle (faktisk), satte oss på taket og så på ELLEN. Ble en fin kveld alikevell.



Nå skal jeg bare kaste på meg klærne(,vekke Ingrid) og så går turen til Eldorado med Robert, Ingrid og Dana. Dagstur selvfølgelig. Godt å dra til en litt større by én gang i blandt!

Besøk!

(Lokal tid: 22:02, 19 januar)

Jeg har da besøk fra beste venninna mi fra Norge som også er utvekslingsstudent i Argentina. Ingrid! Hun skal være her ca 2 uker, også blir jeg med henne til Rio Cuarto, Cordoba hvor hun bor. De siste dagene har gått til å vise henne byen min, Montecarlo og være mye med henne. Vi har vært ved elva to ganger, siste gangen for å slikke litt sol, uten spesielt lykke fra min side... Vi har også være mye på Grido for å spise is. Når jeg sier mye, da mener jeg HVER ENESTE DAG! Én dag dro vi til labyrinten, Ingrid greide å komme seg fort gjennom... hm. Egentlig så er det lik så greit, for det er ekstremt varmt å gå i den labyrinten!





 Én av de mange gangene på Grido... 

Ellers så går livet supert, har det ekstremt bra at the moment. Savner Prim veldig mye også, men hjelper mye med at Ingrid er her i den tunge tiden. Har ikke tatt særlig mange bilder i det siste, men håper dere greier dere med bildene av Ingrid :)

Les mer i arkivet » November 2014 » Desember 2013 » November 2013
hits